Bobby Fischer

Måten han gikk ut av flyet på i Reykjavik i 76, med frakken og dokumentene under armen hastende forbi folkemengden og inn i en ventende bil, han likner på Pete Townsend, nei han likner på Christopher Eccleston i Shallow Grave og 28 days later, og et sted der inne i sentrum tripper Boris Spassky frem og tilbake foran den russiske delegasjonen, og Bobby er mange dager forsinka, han har spilt bowling i USA og sittet for seg selv og pugga taktikk, mens Boris og resten av verden har venta, det hvite hus har venta, jeg har venta, jeg sitter med beina foran tvskjermen og ser Bobby riste på hodet, reise seg fra stolen og gå frem og tilbake på scena, og amerikanske etteretning har planta mikrofoner og strålingssendere i stolene og bordene og Boris blir mer og mer fortvila, kampen flyttes til bakrommet, og noen dager seinere går Bobby ut og har vunnet og forsvinner fra verden, bare for å dukke opp som en stemme et sted, en stemme i radioapparatet, en hvitskjegga bitter mann.