Matti

I gravkapellet står det en radio og fra radion strømmer tonene av "Marquis De Sade" fremført av Matti Nykänen på et finsk teveshow, antageligvis i Helsinki og jeg tenker tilbake i 1988, da faren og moren min og jeg satt foran den lille grå teven i Molde og så opptakene av Matti Nykänen som hoppet til OL gull i Calgary, stor bakke mens søsteren min sprang rundt på gulvet og lagde en spesiell gurgelyd som jeg aldri helt har greid å få ut av hodet, som om denne gurglelyden som jeg ikke har hørt siden den gang sitter fast et sted oppe i hodet mitt og dukker fram like før jeg skal opp på scenen, sceneteppet trekkes opp, publikum klapper vilt og lyskasterne blender øynene mine, men jeg smiler, jeg smiler og sier "How are you alle doing tonight?" og publikum unisont tilbake "Great" og jeg slår av en liten anekdote, om Las Vegas, om Sammy og Frankie boy, "Drink to me only, thats all i aks...ask!" og publikum ler godslig når jeg fortsetter "I don´t drink anymore, i freeze it now and eat it like an ice lolly" og idet showet er over og teppet går ned, etter tre ekstranumre trekker jeg håndkleet over panna og faller halvveis sammen i stolen foran speilet med jack on the rocks og tenker at om jeg bare virkelig hadde husket Matti Nykänen i Calgary, at det virkelig var sant at jeg satt i Aukraveien 23 og så hvordan han fløy ned bakken og inn i livet mitt, så hadde det vært perfekt. Men jeg så det aldri, jeg så aldri Matti Nykänen hoppe i Sarajevo eller Calgary, jeg kan knapt huske en eneste av verdenscupseierene hans, nå som han sitter der med de karakteristiske kinnene sine, slike kinn som bare alkiser får, og et tregt vanskelig ansikt, en smule aggressivt, snøvlende på finsk, og nå lener han seg over mot meg og hvisker i øret mitt på gebrokkent engelsk at hvis den pølsemakerkona hans ikke snart holder kjeft, så...så, og jeg reiser meg på nytt, går tilbake inn i stua der søstra mi sover på gulvet med en hvit teddybjørn og en liten bloddråpe renner ut av det ene øret hennes, den har størknet, og jeg kjenner et støkk i brystet, som om noe går i stykker der inne, en blodåre sprekker, en lunge kollapser og bamsen hennes har et ørlite smil om munnen.