Hvit tiger er Aravind Adigas debutroman som han sensasjonellt mottok Bookerprisen for i fjor. Adiga er et av hovednavnene til Norsk Litteraturfestival i 2009 og i den anledning våger jeg meg på en liten anmeldelse. Boken er utformet som et brev fra indiske Balram Halwai til den kinesiske statsministeren som skal besøke India. Det er historien om Balrams klassereise, fra fattige kår i Indias fattige landsdel, beskrevet som Mørket, mot suksess og penger i Indias nye og fremadstormende økonomi, i Lyset. Boken tegner et bilde av Indias store forskjeller mellom fattig og rik, om landets problemer med korrupsjon og til dels "falske" politikk. Det er også en slags spenningsroman. Halwai har begått et mord, og dette mordet blir katalysatoren i fortellingen. Jeg har nå forsøkt meg på en ny lesemåte. Fordi jeg har så dårlig tid med mye arbeid, leser jeg bøker mens jeg sitter på tredemølla på treningssenteret SPENST i Lillehammer. Det fungerer tålelig bra, selv med Kate Bush på øreklokker for å stenge ut helsestudiotrancemusikken som durer fra høyttalerne. Den kinesiske statsministeren vil komme til India for å se hvordan landet virkelig er. I den anledning uttaler Halwai: ”En kjensgjerning om India er at man kan ta nesten hva som helst man hører statsministeren si om landet og snu det på hodet, og så har man sannheten om det” Boken tegner et dystert bilde av et land der den fattige nærmest har null sjanse til å komme seg ut av nettopp fattigdommen. Halwais reise fra fattigdom til rikdom blir også bilde på et personlig moralsk forfall i lys av et lands kultur og styre. Jeg skal være helt ærlig. Boka er en pageturner med mange gode passasjer og refleksjoner. En del av teksten fremstår som litt selvfølgelig og banal og jeg er ikke like overbegeistret over oversettelens. En del vendinger virker litt klumsete oversatt, som at Halwai henvender seg til den kinesiske statsministeren som Mr. statsminister. På norsk burde dette vel bli Herr statsminister!? Slike små ting kan irritere en leser, og det irriterer meg. Historien i seg selv er nokså ordinær, men man kan kanskje si at de satiriske elementene i teksten er de beste. En viktig hendelse med en overkjørsel tidlig i fortellingen får gjenklang mot slutten av boka. Beskrivelsene om korrupsjon som rammer hjelpeløse fattige mennesker er vanskelig å ikke ta innover seg, men jeg skulle ønske fortellerstemmen var litt mer sofistikert, at den overrasket litt mer. Det finnes mye potensiell spenning i romanens jeg-forteller, og jeg skulle ønsker megen roman som trakk denne skjebnen enda lenger. Alt tatt i betraktning. Good job Adiga. Jeg leser gjerne mer, men har litt blandede følelser overfor dette her. Det finnes dog mange gode bilder her: Hvit tiger er Balram, han som kommer seg opp og ut mot alle odds. Hønseburet blir et bilde på de fattiges mangle evne til å reise seg mot et korrupt styre. Det kravler og kryper gekkoer, firfisler og kakkerlakker overalt i kjelleretasjene der sjåførene sover, mens kald airconditionluft strømmer i ansiktet på dem når de kjører sine eiere gjennom skitten luft til en eller annen prostutisjonsinfisert og velholdt nattklubb. Vel vel. Endelig helg og neste bok ut Faïza Guèn! Bonne chance.
